Abemama, Island of Moonlight
av Tore
Den andre dagen på Abemama startet med soloppgangen. Jeg kom litt sent opp så jeg fikk ikke helt morgenrøden, men selve soloppgangen fikk jeg. Så fulgte et morgenbad for min del, kaldt! Og dagen før da det var så varmt! Dette før dusjing med store frosker og barbering på feltmanéer. Frokosten var ikke bra, toast eller om det var French toast og bønner i tomatsaus! Jeg tok heller cornflakes og Weet-Bix, begge med vann. Ferdig ca. 8. Trucken som skulle ta oss med på dagens sightseeing skulle ikke komme før 10! Jeg satt bl.a. i døråpningen på kiakia'en (hytta med stråtak, på pæler, men med vegger selv om de var luftige). Merkelig nok kom trucken til rett tid!! Kiribati Time er ikke lett å forstå. Muligens var den så presis siden vi skulle ha en kongssønn som guide, vi hentet nemlig H.K.H. Prins Don av Abemama i hans residens.
Vi kjørte sørover, forbi landsby etter landsby hvor de tørket kopra. Samtalen gikk greit. H.K.H. var en meget fin person, slik kongelige i Sydhavet vanligvis er. Han hadde t.o.m. den kongelige mage, en kulemage ervervet gjennom å spise skilpaddekjøtt. Kongefamilien på Abemama pleide å gifte seg "nordover", det var nemlig ingen kgl. på atollene lenger sør. Vi kjørte helt til Broken bridge, da kunne vi ikke komme lenger. Jeg badet i det herlige turkise vann. OE hadde ikke med badetøy. Deilig! Kunne endelig svømme uhindret, tidligere hadde alle bad foregått på grunna og det hadde vært vanskelig å svømme. Kjølig!
Deretter kjørte vi nordover. Stoppet ved et shrine eller åndested. Vi slapp å ofre tobakk (eller sigaretter). 3 tobakkstykker var vanlig før. Dette ville kostet over 50 kr. Neste stopp var de gamle kongegravene. Interessant, men ikke stort å se. Ingen turde restaurere gravene av frykt for åndenes vrede. Det vanlige er å gjøre denne turen på fredagen og så dra ut i båt over lagunen til Bike på lørdagen, men vi hadde jo ikke fått anmeldt vår ankomst, bl.a. fordi turistkontoret hadde stengt hele uken p.g.a. Independence Day. Vi måtte nøye oss med å se over til Bike, som er en motu, øy i kransen av øyer rundt lagunen. Det var nå langgrunt med lys, brun sand mot den turkise lagunen langt der ute.
Sightseeingen fortsatte. Nord for det administrative senteret, Kariatebike, lå den tyranniske kong Tem Binokas grav. En sementklump. Også her gjaldt det samme at folk ikke turde restaurere graven. Prinsen fortalte at det tidligere hadde stått et tak over, men dette var nå ramlet ned. Barn stimlet rundt meg da jeg studerte graven. De var ikke redde for ånder, de klatret rundt på graven. Jeg la merke til at det lå noen matrester og tomme ølbokser på graven. Offergaver?
Like ved lå Robert Louis Stevenson site. Han bodde her med sin familie i noen måneder i 1889, på Binokas tid. Denne er portrettert i 'In the South Sea'. Kun én sten var igjen av Stevensons sted! Sementplattformen rundt var nyere. Klokken var 12. Vi hadde gjort alle Abemamas severdigheter på 2 timer. De var ikke særlig imponerende. Det er forå se hvordan sydhavet var i gamle dager at man må dra hit, og for naturen, dvs. badelivet bl.a.
Stoppet i Kariatebike for å kjøpe kalde cola i Wesley's store. Den beste colaen jeg har drukket siden den jeg svelget ned etter å ha besteget Galdøpiggen en gang. Kariatebike er ikke den største landsbyen på atollen, men ei heller kongefamilien bor lenger i denne.
Truckføreren fikk 50A$ for drøyt 2 timers kjøring! 250 kr. Lunchen var rester fra frokosten lagd om til sandwicher, corn beef av den billige typen mellom. Jeg tok en kokosnøtt, drakk kokosvannet og spiste kjøttet. Heldigvis lærte vi å åpne kokosnøtter på Mogmog eller Arno i fjor.
På ettermiddagen dro vi og badet i passasjen ved broa/causewayen. Alle stedets ungdommer var her. De hoppet og stupte, lagde kolbøtter og viste seg frem for oss. Vi var blitt invitert av prinsen til å stikke innom senere. Vi visste ikke om det betød at vi skulle drikke te eller lign. Eller bare benytte kongefamiliens eiendom. De hadde øyas beste beliggenhet ved denne passasjen. Friskt havvann kom inn fra åpningen i revet. Vi tolket det til å være det siste, men slo av noen ord og nikket til medlemmer av kongefamilien fra tid til annen. Popmusikk dundret ut fra eiendommen. Ingen palassvakter eller lignende så ut til å finnes. Vannet var friskt, og vi fant koraller som vi snorklet ved. Det var stri strøm, så vi gled forbi korallene.
Etterpå gikk vi til Kariatebike, over broen. Vår tid var kommet, vårt livs øyeblikk av FAME. Alle ville hilse på oss. Mauri, mauri sa vi , til høyre og venstre. Ungdommer som ellers er blaserte kappedes om å få et nikk fra oss. Vi drakk solnedgangste ved Abemamalagunen mens palmer lutet seg ut i sjøen og lokal rom gled ned.
Det var mørkt når vi nådde campen, eller hotellet som de kalte det. Jeg var litt skeptisk ved middagen, noen rare kjøttboller. OE syntes det smakte kylling. Salte var de. Etterpå fikk vi vite at det var bonefish!
Om kvelden/natten nøt vi fullmånen, selv om det ikke var like fint denne kvelden. 3 fiskere kom og fisket med lys. De hadde også en lang fiskefelle av stein her.
For å bedre luftgjennomstrømningen i kiakia'en løftet vi noen flettede lemmer. Dette skulle bli skjebnesvangert. Om natten våknet jeg av at det regnet på bena mine! Så ble det mer og mer. Vi måtte flytte sekker. Jeg slo opp en paraply inne i hytta for å få beskyttelse innenfra. Så begynte det å dryppe gjennom taket! Heldigvis ga regnet seg, men madrassen min var våt nederst. Klokken var 5.
Opp 10 på 6 til en flott soloppgang, dvs. morgenrøde. Mørkt, knallorange hvor solen senere skulle komme! Det lysnet mer og mer, flotte gulorange farger, sjøen ble gylden. Bølgene slo uopphørlig mot revet og rullet mot strand... Dette var ocean side.
Neste dag, søndag, var det ikke tid til å gå i kirken for vi måtte av gårde 11. Pannekaker til frokost, en bedring, selv om noen var fylt med fisk. Etter å ha besett Chevalier college dro vi 10.40! Ved "flyplassen" 11.10, 3 timer før avgang på en flyplass som var et skur til innsjekking og en maneaba til venterom. Attpåtil måtte vi betale 20A$ (100 kr.) i Airport tax!! Stekvarmt. Eneste lyspunkt var at en familie som bodde ved flystripa solgte kokosnøtter. Etter 3 varme timer kunne vi vinke farvel til Land of Moonlight, atollens tynne C eller halvmåne forsvant fort bak det lille, gamle flyets sølvkropp!
Kong Binokas grav, med barn og - offergaver?
Tore og H.K.H.Prins Don av Abemama
Tore i kiakia'en