Ekspedisjon Pacifica

av Tore

Hvor har så du vært I sommer? Commonwealth of the Northern Mariana Islands. Heh!
Ikke mange nordmenn kjenner Nord Marianene, langt færre vært der. Men mange kjenner Marianergropen, det dypeste hakk i jordoverflaten (undersjøisk). Nord Marianene ligger rett nord for Guam. Det var herfra jeg tok et lite fly (flytid 40 min.). De 3 hovedøyene er Saipan, Tinian og Rota. Saipan er størst, her er senter for business, myndigheter og turisme. Staten har en spesiell avtale med USA, omtrent som Puerto Rico.

De aller fleste turistene er japanere, men etterat de økonomiske urolighetene begynte har mengden turister gått ned. Flere flyselskap har sluttet å fly på Saipan. Turiststrøket heter Garapan og kalles ?the Ginza?.

Garapan var hovedstaden i japanernes Marianas. Her er hotell, restauranter, karaoke barer, souvenirbutikker og malls med merker som Tiffany, Dior og Chanel. Det var hit jeg tok en taxi fra flyplassen. Kom til DFS Galleria (som i Guam og Palau) og Hafadai Beach Hotel. Satte meg straks på stranden, for lavt vann til å kunne svømme? Bort Beach Road for å se noen av Saipans severdigheter, først passerte jeg et gammelt spansk kirketårn, kirken er bygget opp igjen i moderne stil. Deretter muséet. Dessverre var det stengt. Det ligger i det gamle japanske sykehuset. Tvers over gaten lå Sugar King Park med Sugar King train og en statue av Matsue, the Sugar King himself. Her lå også et japansk tempel og Saipan International House of Prayer. Det siste var også en japansk tempelbygning, med ?the Bell of Peace, the Bell of Love?. Dette var det sterkeste inntrykket av japansk Sydhav på reisen.

Videre badet jeg, det var god plass på strendene her, enda bedre enn på Guam. Jeg så et danseshow, men lite mariansk, og nøt solnedgangen, kanskje den flotteste på hele reisen! En stille lagune? Beså deretter Garapan by Night? Saipan var koseligere enn Guam, enda mer laidback!











av Tore

Guam er en merkelig blanding av amerikansk militærbase og asiatisk Sydendestinasjon. Øya er et teritorium under USA. De fleste turistene er japanere, med kinesere fra Taiwan og Hongkong tett bak. Få amerikanere i forhold, bortsett fra de som jobber for det militære.

Dersom man ankommer i vår sommer er det hett i Guam, og herlig varmt i vannet!

På flyplassen var det en velkomstdesk, og der hjalp en meg med overnatting. Man bør ordne dette selv på forhånd via Internet. Prisene blir da betraktelig lavere (fra ca.60$). De fleste hotell ligger i den fantastiske Tumon Bay. Jeg fikk en suite på Ramada til 80$. Drawbacket var at den lå oppe på høyden. De hadde riktignok en shuttlebuss, men denne gikk én gang i timen. Bedre å bo nede på strandveien, hotellene på landsiden av veien er rimeligere enn de med strand. 

Grunnen til at jeg ville hit var at vi mellomlandet her ifjor. Ut av vinduene på flyplassen så jeg herlige Tumon Bay. Denne bukten ville jeg ta i nærmere øyesyn. Vi skulle jo egentlig ha dratt hit først på turen, fra Hongkong, men fikk ikke fly.

Mitt første inntrykk var at dette var et sted beregnet på biler, slik USA er det. Det var langt mellom hotellene, hvert hadde store områder og store parkeringsplasser foran. Likeså med restauranter og varehus. Litt merkelig, for de japanske turistene leide vanligvis ikke biler. De ble busset rundt av turselskap. Og amerikanere var det ikke så mange av. De fleste skilt var på japansk, mange var på amerikansk, noen på spansk og chamorro, det lokale språket. Senere fant jeg et område nord i Tumon Bay som minnet om en by, noe á la hovedgaten i Waikiki i Honolulu på Hawaii.

Etter hvert fant jeg også ut av Red Guahan Shuttle eller Tumon Shuttle, som er en slags trolleytrikk á la Waikiki  som plukker opp passasjerer (mest japanere) på alle hotellene i Tumon Bay og frakter dem til ulike malls (varehus). Det største var Micronesia Mall, stort, lyst, luftig. Ellers var DFS (Duty Free Shopping) Galleria moderne, lyst og luftig, mer eksklusivt enn Micronesia Mall. Mest eksklusivt var Tumon Sands Plaza med kun toppen av merkevarer, Gucci, Chartier, Tiffany og Chanel, Rolex osv.Jeg besøkte også GPO (Guam Premium Outlets), som minnet om et mørkt lager.

Tumon Bay er en helt fantastisk bukt, vid, fylt med koraller og lys sand. Revet ligger et stykke fra land og på dette område mellom strand og rev bader man. Dvs. mange steder kan man kun bade ved høyvann. De lokale bader gjerne en time før solnedgang. Det er lettest å snorkle ved høyvann. Da kan man svømme over korallene og fiskene kan ikke gjemme seg så lett. Inne på grunna vasset jeg blant småhai, små miniatyrer av de større rev-haiene. På utsiden av revet skal dyrelivet være mer variert.  

Et sted, Gun Bay, helt nord ved Tumon Bay, ligger revet nær land. Her kan man lett komme på utsiden av revet. Jeg gjorde det en gang. Fulgte en "renne" ut. I rennen var det fulgt av fisk og noe strøm, men strømmen ble sterkere på utsiden av revet, jeg likte meg ikke og svømte raskt tilbake til rennen.

Solnedgangen over Tumon Bay kan være flott. Mens jeg var der var de lokale ute og øvde i stort antall i sine utriggere, ant. til en større konkurranse for sydhavslandene.

Skal man treffe chamorrokulturen kan man gjøre det i hovedstaden Hagåña hvor det er en "Chamorro landsby" eller på en tur sør på øya. Men chamorroene er blandet opp med filippinere og spanjoler, lite rent chamorroblod igjen? For lenge siden flyttet de oppmerksomheten fra mennenes hus til den lokale kirken (katolsk) og nå til kjøpesentre og jobben.

Jeg brukte en dag i Hagåña eller Agana. Tok Red Guahan Shuttle dit. Plaza de España var midtpunktet på den smale landstripen under klippen Agana Heights. På plassen lå den katolske katedralen, flere monumenter og rester av den spanske Guvernørens Bygning. I katedralen finnes en madonna, Santa Maria Camarin. Legenden forteller at denne statuen mirakuløst fløt i land ved stranden i Merizo (en landsby lenger syd) for over 200 år siden, voktet av to gyldne krabber bærende tente lys i klørne. Lunch i katedralens café, den beste sandwich på hele turen! Statuen av Pave John Paul II, som skal snurre rundt, ble restaurert eller omgjort.

Borte under åsen lå en park med lattesteiner. Dette er eldgamle søyler med en "hatt" oppå (eller "sopp"). Man antar at de dannet fundamentet i viktige bygninger i chamorrokulturen. De finnes i flere av øyene i Marianene. I Nord Marianene er søylene ofte lengre enn på Guam hvor "hatten" har en mer dominerende utforming. I Palau i fjor så vi noe lignende med antatt samme bruk. Der hadde søylene "ansikt" øverst. Hagåñas 8 lattesteiner, som stod parvis, var flyttet hit fra et sted lenger sør som ble ødelagt under 2.Verdenskrig. I parken lå også tunneller som japanerne brukte i 2.Verdenskrig.

Jeg fortsatte opp bakken til Government House og Fort Santa Agueda, et gammelt spansk fort. Ikke mye igjen av det, men utsikten over Hagåña og Agañabukten var storslått. Jeg likte Hagåña, ikke mange gamle bygninger (de er ødelagt i 2.Verdenskrig og av sykloner), men byen er sjarmerende allikevel. Vel nede igjen besøkte jeg Steinbroen, eller Den gamle, spanske broen eller San Antonio bridge. San Antonio de Padua hvis valfartskirke jeg beskøte i Padua i februar. Broen var ?restaurert? av en overivrig kvinneforening og var vel utspjåket. Elven er for lengst ledet en annen vei. Byen ga meg altså et visst inntrykk av spansk Sydhav.

Det var onsdag og da er det "Nattmarked" i Chamorro Village. Enda flere besøkende og boder enn til vanlig, og dans. Interessant. Nøt solnedgangen på neset bak sports-stadion. Her stod en utgave av Frihetsgudinnen, omtrent like stor som den i Paris og altså en liten utgave av hun i New York. Solnedgang over Agañalagunen. Neset deler bukten i to, vestre og østre. Tok Marine Drive, Guam´s Highway no.1 tilbake til Tumon Bay.

Let`s go South! Tok altså en tur på sørdelen av Guam. 1.stopp var katedralen i hovedstaden igjen, deretter et par steder viktige i 2.Verdenskrig. På Asan Beach gjorde amerikanerne landgang, Guam var da i japanernes hender. Cetti Overlook hadde en fantastisk utsikt, over grønne åser og til en fjern, liten øy. Fort Soledad var et spansk fort hvorfra man kunne se Umatac Bay, bukten hvor Magellan gjorde landgang. Vakker. Vannbøfler var det her også, noe jeg forbinder med Sør-øst-Asia. Vi stoppet 8 steder, tilslutt for en forfriskning på Jeff?s Pirates Cove.

Mission completed! Hadde gjennomført besøk til alle steder vi hadde bestemt oss for på Ekspedisjon Pacifica. De siste dagene bare koste jeg meg, i "byområdet" rundt Outriggerhotellet og på Outriggers strand. Spiste lunch på Subway, besøkte ABC Store, som på Hawaii, men Starbucks har de ikke på Guam. Drakk ettermiddagste med vafler i the lounge, Hyatt Regency`s elegante salong i moderne stil. Besøkte Hotel Nikko med en fantastisk utsikt over hele Tumon Bay! Badet og snorklet!
Og, - det er sant, Guam er where America`s Day begins!

Av Odd-Erik

Ankomst til Samoa og Apia skjedde lørdag morgen i solrenningen, og da fikk vi lørdag to ganger grunnet datolinjen.  Vi kjørte gjennom masse landsbyer med humper i veien for hver og en. Vi ble sluppet av på nye Outrigger i utkanten av Apia. Vi fikk rom fort og kunne sove litt (ca en og en halv time) før frokost ute i haven.
Vi tok taxi ned i byen og spiste en Egg-Macmuffin på MacDonalds, frokosten var heller liten på Outrigger bare frukt og toast, og det var fristende med litt mer og spise. Lørdagshandelen var i gang og gatene var fylt av folk og biler. Vi besøkte markedet for souvernirer og markedet for fisk. Etter en rundtur i byen trakk vi oss tilbake og hvilte mer. Det var tross alt lørdag og vi planla å gå litt ut på byen på kvelden. Vi gikk på strandpromenaden etter middag og satte oss på Cocktail on the rocks, populært kalt Cocks on rocks  hmm ??  Tore gikk også Crabbers, en nattklubb, som lå ved siden av.  Alt stengte kl. 10, dette for at søndagen er svært hellig i Samoa, og det var vi fornøyd med siden vi hadde hatt en veldig lang lørdag.

Neste dag var på byens eneste badeplass, et reservat med en slags dyphavsgrop hvor man kan snorkle.  Det var meget vansklelig å ta seg ut dit, vi måtte forsere et langt belte med koraller og vannstanden var lav. Men strevet ble fort glemt da vi kunne legge på svøm med maske og snorkel og titte ned i fiskenes og andre sjødyrs verden.

Strandpromenaden i Apia er lang og buer seg fra Regjeringsbygget til Marinaen. Vi satt flere ettermiddager der foran storhotellet Aggie Greys og beundret solnedgangen. Etter at vi hadde vært utenbys på Lalomanu beach en natt bodde vi en natt på Samoa Marina Hotel rett bak strandpromenaden. Siden flyttet vi inn på Aggie Greys i bungalow eller fale som de sier her.

Kafèer finnes det også flere av her i Apia, først var vi på en ved navn Sydney side Cafe,  siden på Coffeebean.

Vi besøkte to museer i Apia.  Først Robert Louis Stephensson Museum (han som skrev Skatten på Sjørøverøya), han bodde flere åe på Samoa og bygde seg et stort fint hus utenfor Apia med utsikt til havet fra en høyde.  Masse penger er brukt for å restaurere . Vi var også på Samoa museum, ikke mye å se der siden det meste var viet en utstilling om fredsstyrker på Salomonøyene.

Siste dag, fredag, ble brukt til litt oppsummering og hvile. En parade kom forbi på Strandveien. Den var for det samoanske rugbylaget som snart skal til New Zealand for å delta i World Cup. Vi la oss i 11-tida og fikk ca 3 timer på øyet før vi suste gjennom natten til flyplassen for å ta fly tilbake til Fiji.

Den protestantiske kirken



Meg med snorkel og maske


Nye Outrigger Hotel

Fiafia på Aggie Greys Hotel


av Tore

Det hadde ikke regnet på 7 måneder da vi ankom, men noen dager før vi kom hadde det begynt å regne. Fortsatt vannmangel for de siste dagene har det ikke regnet, bortsett fra i dag, tirsdag              2 .august.
Mange fly lander på ugudelige tider. Så også vårt. I tillegg hadde vi passert datolinjen så vi fikk lørdag pånytt! På flyplassen fikk vi vite at gode, gamle Outrigger, nå Princess Tui, hvor vi hadde tenkt til å ta inn, hadde brent ned noen måneder tidligere. Hva skulle vi gjøre?  Sjåføren anbefalte nye The Outrigger eller Tatjana Motell. Det siste hørtes lugubert ut, så vi valgte nye Outrigger. Begge er blant de rimeligere, Tatjana på 60 tala pr. pers., Outrigger med 90 tala, evnt. fale i hagen til 70 tala. Tala er samoansk dollar, daler, taler. De var tidligere tysk koloni. Nye Outrigger er også et hus i kolonistil, liksom det gamle, men mens det lå ved sjøen, ligger det nye inne i landet, i en forstad til Apia.

Første dagen var vi trette, men så sentrum av Apia. McDonald`s, klokketårnet, fiskemarkedet, div. andre markeder, Chow Mow, et gammelt, kinesisk landhandleri, samt Post Office og Turistkontoret. Flere nye, høye bygninger. Det var lørdag og alt stengte tidlig. Endte på Strandpromenaden og Aggie Grey`s Hotel med lunch før vi tok en taxi hjem og hvilte. Siden spiste vi middag på Strandpromenaden, på Paddles. Herlig mat, italienskinspirert. Avsluttet lørdagskvelden på Cocktails on the Rocks eller Cocks on the Rocks som lokalbefolkningen kaller baren. En mugge Mai Tai 20 tala, under 50 kroner. Det var 4 cocktails! Jeg fortsatte på Krabbers, en typisk tropisk bar, pooltables, storskjerm med sport, disco, billige drinker, fyll og slagsmål. Men temmelig rolig da de stengte kl. 22!

Søndag var det Apia Protestant Church, deretter Palolo Deep Martine Reserve. Helt fantastisk! Så mye fisk! Ettermiddagste på Aggie Grey`s. Vi bestilte bungalow der for de tre siste dagene.

Mandag dro vi med taxi til Lalomanu Beach. Dro over fjellet. Tok inn på Taufua. Dessverre var alle faler nå med plastvegger, ikke flettede "vegglemmer", på gulvet hadde vi kinesiske plastmatter, kun en flettet matte av pandanus. Elektrisk lys 24 timer i døgnet og nattevakt. Ingen griser under falene, de holdt seg på den andre siden av veien. Der var også toalettene/dusjene.

Vannet var turkist, solen skinte og bølgene slo uavlatelig mot revet! Badet og snorklet. Solnedgangste med rum på stranden før middag på langbord. Masse godt. Frokosten var på samme måten. Vi skulle bli 2 netter. Men så ble det regn, regn, regn. Ingen vits i å dra og se Ocean Trench og Return to Paradise beach, så vi tok en innfödingsbuss (begrep fra "Villervalle i Söderhavet", en svensk TV-serie fra 60-tallet, lokalbuss på norsk) tilbake til Apia langs kysten. Tzunamien i 2009 har etterlatt stygge sår på østkysten. Rester av bygninger, noen steder bare kjellere med nye graver foran, båter langt oppe på land og rustne bilvrak ved strandkanten taler sitt tydelige språk. Mange reddet seg opp i høyden. Samoa er heldigvis ikke et flatt land, men mange klarte ikke å komme så langt, mange fikk stygge sår og døde nok av skadene i etterkant. Mange graver å se.

Onsdag besøkte vi Robert Louis Stevenson?s House og Museum of Samoa, som nå har flyttet. Om kvelden var det fiafia på Aggie Grey`s. Vi hadde gledet oss og fikk bord i første rekke. Dansingen var fin, selv om det var litt dårlig utvalg med kostymer. Jeg snakket med Aggie Grey?s datterdatter etterpå. Hun kunne fortelle at de ikke lenger får lov til å vise de typiske kostymene med høye hodepryder for kvinnene osv. Men buffeten ble fullstendig kaos!! Altfor mange. Man stod i kø i en halv time for å få mat! Fiafia?en bør holdes to ganger i uken, eller man bør ha et visst antall matbilletter. Deretter selges kun billetter til showet. Men datterdatteren var snill og ga oss en complimentary dinner i den flotte restauranten dagen etter.

I Apia fikk vi vite at det amerikanske tv-programmet Survival har leid Return to Paradise beach i 6 måneder. Ingen adgang. Dette stemte heldigvis ikke. De hadde leid Matareva beach, som vel var din yndlingsstrand Maria? I dag, torsdag 4.august, tok vi en taxi rundt Upolu, først til Return to Paradise beach eller Lefaga beach. Like vill og vakker som før, selv om en landsby i nærheten har bygget en resort. Falene i denne hadde for øvrig de gode, gamle flettede veggdelene. Videre til To Sua Ocean Trench, et sunkent vannhull! Første gang jeg har besøkt! En fantastisk opplevelse! Den fylles av sjøvann gjennom en undersjøisk passasje. Vi måtte klatre ned en ca. 20 meter lang steilbratt stige? Klippene var stupbratte, kledd med grønske. Brøl fra løver eller Sea Monsters når vi var der nede, det surklet fra veggene. Vannet var friskt først, strømninger inn og ut, av og til sterkere, som en annen verden. Også fantastiske utsikter langs kysten. Bølgene slo inn med stor kraft, enkelte steder i lange, hvite dønninger.

Klokketårnet i sentrum Apia


Apias fineste hus? 

Aggie Greys Hotel, en institusjon i Samoa



Lalomanu Beach

Robert Louis Stephensson Museum

Bassenget på Aggie Greys

"Return to Paradise-Beach"

Osean Trench, på sørkysten


Av Tore
Vi la ut to innlegg om Tonga for å vise hvor forskjellig vi beskriver hendelser. Vi skriver innleggene i Word og når vi legger dem ut blir nesten alle tegn, som ! ? ? til spørsmålstegn. Det ser rart ut, men vi har ikke alltid tid til å rette opp. Av og til får vi ei heller lagt ut bilder, enten av tekniske grunner eller fordi vi ikke har tid til å laste opp bilder, vurdere dem og klargjøre dem.

Tore skulle fortsette reisen en uke på Fiji eller et annet sted. I og med at man ikke fikk besøkt Guam og Nord-Marianene på vei ned valgte han å gjøre det til slutt. Alternativet var Wallis & Fortuna, men dette er svært dyrt og ingen til å dele romutgifter med. Iflg. lonely planet får Wallis & Fortuna Fransk Polynesia til å se billig ut!!

Og så til hilsenene: (alle må gjerne lese alle hilsenene)

Til Maria
Dette er en slags gjenvisitt til flere av stedene vi besøkte i år 2000, for eksempel på Samoa. Noe er endret. Vi håper du har en fin sommer!

Til Ann
Vi drakk Solbrew, ølet fra the Solomons på det tidligere luksushotellet på Tarawa.
Dessverre må jeg fortelle at gode, gamle Outrigger, senere Princess Tui, brant ned for noen måneder siden? Vi var og så branntomten. De har begynt å bygge noe der.
Også Tusitala har brent, ant. delvis. Det har skiftet eier og navn.
Så en god nyhet: Romeo er tilbake med faler på Lalomanu Beach! Uten elektrisitet visstnok. Men, dessverre, tzunamien i 2009 har etterlatt stygge sår der. Rester av bygninger, noen steder bare kjellere med nye graver foran, båter langt oppe på land og rustne bilvrak ved strandkanten taler sitt tydelige språk. Mange reddet seg opp i høyden. Samoa er heldigvis ikke et flatt land, men mange klarte ikke å komme så langt, mange fikk stygge sår og døde nok av skadene i etterkant. Mange graver å se.

Til Trine
Vi håper du begynner å bli fornøyd med bildene. Det er altså ikke alltid vi får lagt ut, men de kommer etter hvert. Og innsamlingen av frø har tildels råtnet opp eller gått i oppløsning, men noen har overlevd.

Til Inger?n med familie
Håper dere har en fin sommer! La oss møtes en gang i høst!

Til Gerd
HVOR ER DU? HVA GJØR DU?

Til Lisbet
Kort med stempel er underveis, men ifølge lokalbefolkningen vil du ikke få det før til Jul, om det overhodet kommer fram!

Til Gro
Og hvordan går det med deg kjære Gro! Håper du følger oss og har en fin sommer!

Til Elisabet i Sverige
Håper du har en god sommer!

Til Elisabet i Norge
Jeg er klar for Libanon snart! Hva med deg? Tore

Til David m. familie
Håper alt er bra og at dere trives i den nye leiligheten! Fortsatt god sommer!

Til Hans Petter, Rognald og Kjell
Takk for hilsener! Vi ønsker dere fortsatt God Sommer!

Vi fikk vite at noe fryktelig var galt i Norge på startsiden.no. Dette var litt over midnatt, natt til lørdag norsk tid. Vi hørte på BBC World News og CNN etter hvert som opplysningene ble frykteligere og frykteligere, allikevel følte vi at vi ikke fikk med alle detaljer siden alt var oversatt og de samme nyhetene kom igjen og igjen.

Når folk hører vi er fra Norway, er de medfølende og sier at de alltid har forbundet Norge med fred og fordragelighet. Denne uskylden er nå brutt.

Japaneren Daisaku Ikeda sier: When a person courageously calls out for something that touches the core of human nature infinite waves of response will be produced in the ocean of the hearts of mankind.Dette ser også ut til å gjelde når noen herostratisk utfører ugjerninger. Må Bølgen overskylle det onde liksom bølgene slår mot revene i Sydhavet?

Ekspedisjon Pacifica, Nuku?alofa, 30.juli 2011

av  Tore

 Det var av og til kjølig på Fiji. På Tonga er det regelrett kaldt! Både på land og i sjøen! Vi hadde en "kinesisk" (vanskelig) start. Air Pacific flyet fra Fiji måtte prøve 3 ganger før det kunne lande lørdag kveld. Troperegnet styrtet ned! Folk ba. Neste dag ble mange takksigelser avsagt i kirkene rundt på Tongatapu, hovedøya. Vi tok inn på Ali Baba Guest House som er "our pick" i lonely planet. Et litt merkelig sted, arabiskinspirert da eieren kom fra Iran. Vårt rom var imidlertid i engelsk stil. Det lå litt langt fra byen, men vi klarte å få en kinesisk middag på Emerald Hotel. Det er atskillig flere kinesere her nå enn i 1999. China (Folkerepublikken) har en stor ambassade. I Vesten snakker vi av og til om amerikaniseringen av samfunnene, her er det kinesifiseringen av Stillehavet. Tonga er et fattig land. De tar imot hjelp der de kan få. China er ute, som i mange fattige land, bl.a. i Afrika. Opprøret i 2006 var til dels et opprør p.g.a. alle kineserne som driver forretninger, plyndrer havressurser o.s.v. I Kiribati fikk de hjelp til helsevesenet fra Cuba, ikke at de har så mye resursser heller! Der var det også Taiwan som var inne med hjelp.

 Været er ikke det beste. Vi har hatt noe sol, men også mye overskyet vær, og en dag med regn halve dagen. Søndag dro vi i Centenary Chapel og overvar gudstjenesten sammen med medlemmer av kongefamilien. Deretter så vi Royal Palace, det victorianske huset med store plener rundt. Nå også med et høyt gjerde. Etterpå tok vi en runde i byen, opp hovedgaten. Det er fortsatt "sementparker" etter hvor hus stod under opprøret i 2006. Det var murring allerede under gamlekongen, H.M. Kong Taufa`ahau Tupou IV. Sønnen, H.M. Kong George Topou V tok over og ble kronet i en overdådig seremoni i 2008. Tonga er det eneste selvstendige kongedømmet i Sydhavet. Hawaii ble tatt over av amerikanerne selv om kongefamilien fortsatt lever. I andre stater er det opptil flere kongefamilier som til dels styrer over øyer og øygrupper, men i Tonga er det et eneveldig kongedømme med en stor adel. Kongen har gått med på å endre styresettet, dette går gradvis. Masse hus brant, kinesere hadde virksomheter der, men bygningene var eid av tonganere. En del tonganere beskyttet kineserne bl.a. ved å holde kavasirkler utenfor. Kava er helt hellig, stedene skal være preget av fred. En kavaseremoni og en gudstjeneste markerte Kongens kroning i 2008.

 Branntomtene ble fort ryddet, men nå er mange nye bygninger sprunget opp, andre er under oppføring. Nuku'alofas hovedgate er nesten ikke til å kjenne igjen. Her er også flere barer. Og gode, gamle Friends Cafe er her fortsatt. Størrre enn før, bl.a. med en terrasse kindly approved of by the Queen. Vi så Post Office. Stengt, alt var stengt på søndag, restauranter (noen få var åpne), caféer o.s.v. Senere så vi Nuklu'alofa Hotel hvor Ann og jeg spiste i 1999. Videre de Kgl. gravene og Basilica of St. Anthony of Padua.Litt artig for jeg var i Padua og så hans store basilika der i vinter. Ville også se gamle Toni's Guest House, nå Misas. It had gone native! Vi ville ikke flytte dit, men neste dag, på mandagen flyttet vi til legendariske International Dateline Hotel. Vi spiste lunch der på søndag for dette er et av de få stedene som har åpent. Ellers gikk mye av dagen med til venting p.g.a. troperegnet som styrtet ned utpå ettermiddagen.

 Mandag tok vi en tur i byen. For en forandring fra dagen før. Nå var det hustle og bustle overalt. Vi måtte på Friends for en te/kaffe som utviklet seg til lunch. Siden var vi på Post Office, Langafonua Handicraft Shop, stor, en annen handicraft og Friendly Islands Bookshop, nye Café Escape osv. Jeg badet fra American Wharf sammen med de lokale. Middag på Billfish Bar & Restaurant.

 Tirsdag dro vi på Round Island Tour. Collin var en topp sjåfør og guide. Vi durte forbi Kongens nye residens (en av dem, han har også den gamle britiske residensen på den vestlige siden av strandpromenaden) og Princess Royals sin til Kaptein Cooks landingsplass, videre Mu'a eller Lapaha, den gamle hovedstaden med de gamle kongegravene. Dessverre var været ikke det beste. Kjente de igjen fra 1999, Paepae 'o Tele'a og en annen i 3 lag (små firkantede pyramider). Ferske graver på toppen nå, etterkommere av de gamle kongene. Siden vi var spesielt interessert så vi også andre av de 28 gravene som finnes her. Ikke alle er like monumentale, men en del var. De var til dels overgrodd av busker og t.o.m. trær. Griser beitet på toppen av dem!

 Griser så vi overalt. Mens man på fjellet i Norge møter geiter, er det frittgående griser overalt her. De er mer av villsvintypen, svarte eller spraglete med spisse neser og høye ben.

 Neste stopp var Ha'amonga 'a Maui, Mauis byrde, en trilithon. Tongas Stonehenge, ant. for å holde rede på tiden. Vi så også et høvdingsete. Solen kon i 20 min. omtrent. I 'Anahulu Cave badet jeg i det friske ferskvannet, i Hina Cave blåste det og var kaldt. Natural Land Bridge eller Duenes gateway var en landbro hvor havet slo inn under. Revet ligger helt langs kysten her. Vi hadde fantastiske utsikter langs kysten, spesielt hardt vær så det var et mektig skue. Da vi kom til blåsehullene hvor vannet presses opp gjennon hull i korallene var det så kraftig sjø at vi nesten ikke så blåsehullene, de ble overdøvd av bøgene som med voldsom kraft slo innover. Wave watching. Utrolige krefter. De flygende revene/hundene er fortsatt hellige. Vi endte turen på Masaita beach hvor vi begge badet.

 Onsdag tok vi en utflukt til en av de små øyene i Nuku'alofas store lagune (det finnes også en liten), Pangaimotu. Fergeturen ut tok bare 10 min. En herlig strand, jeg badet og vi koste oss. OE snudde i vannet, det var for kaldt, - i Sydhavet! Vi gikk rundt øya og studerte mykkoraller og sjøpølser, spiste en deilig lunch på Big Mamas Yacht Club, et sjørøversted ifølge OE. Det så ut til å være bygget av drivved. Maka heter det lokale ølet nå, Ikales bryggeri har gått inn. Det er en festival á la Kiribatis Independence Weeek, Heilala Festival, med sport- og skjønhetskonkurranser. Om kvelden var vi på dans der. Den forgikk ikke på stadion, men i et telt med plasser reservert for de ulike rangeringer. Vi fikk gode plasser langt foran. Æresgjesten fikk kjempestoler og bevertning av tjenere som krøp på kne, ant. var hun kongelig. Dansen var flott, bl.a. kvinner med rolige, elegante håndbevegelser. Men det var kaldt, vi frøs!

 I dag, torsdag, har vi en rolig dag, for å blogge og se Cultural Center. Kanskje blir det show, kava og dans der i kveld (men det ble det ikke...).

Tore med Miss Tonga 2010 og noen av årets deltagere.

Royal Palace


Tore på Paepae 'o Tele'a.  




Te ved Nuku'alofas store lagune.


Fafas strand.



Av Odd-Erik

Den siste kvelden på Fiji ble tilbrakt på Sheraton Denaru Hotel med drinker i solnedgangen.

 Så er turen kommet til Tonga og hovedstaden Nuku`alofa.  Vi bodde to netter på Ali Baba Guesthouse, et noe snålt sted utenfor sentrum med roselaken og himmelseng. Der bodde også en hund ved navn Nep og en katt + familien deres. Vi syntes det var litt langt å gå, og den første dagen var det søndag og hele Tonga står stille. Ingen forretninger, ingen taxier, noen få restauranter åpne og folketomt i gatene. Og det regnet masse hele dagen.  Eneste lyspunkt var kirkebesøk i kongefamilens kirke med hornmusikk og flott sang.  Vi hadde middag på Cottage Breeze. En liten deilig familiedrevet cafe.




Så neste dag flyttet vi til International Dateline hotel, et storhotell som nå er noe forfallent men rommet vårt er Ok med gode senger og god dusj.
Det regnet også en del på mandag men det var mye hyggeligere å bevege seg rundt i byen og vi gasset oss i god kaffe/te på både Friends Cafe og Cafe Escape.  Vi besøkte markedet med grønnsaker og souvernirer.






 
Neste dag var været noe bedre og vi dro på tur rundt øya med guide, vi besøkte kapt. Cooks ilandstigningsplass, tapabankende kvinner,



kongegravene, et gammelt monument (slags Stonehenge), en dryppstensgrotte, og sørkysten med sitt røffe landskap ? bratte klipper og korallhyller med huller som sprutet som geysirer.




Dagen ble avsluttet på Friends Cafe med deilig middag, to retter fordi vi knapt hadde spist hele dagen. En rett med rå fisk i kokosmelk, og burger. 
 



Av Odd-Erik

Etter å ha tatt farvel med våre venner på Tarawa, Kiribati bar det i minibuss til den noe slitne og lille flyplassen på øya.  Vi ble veid og sjekket inn og så var det bare å vente. Vi så flere kjente som også skulle med samme fly, vår 80 år gamle venninne fra New Zealand som etter 50 år var tilbake for hilse på gjenlevende venner fra den gang hun var lærer på Tarawa. (Tøff dame, syntes vi)
Så kom endelig flyet og vi kunne gå ombord og vi så straks den tynne landstripen (og lagunen) forvinne.  Selv om det var temmelig kummerlig så kjentes det vemodig å forlate dette stedet, men våre opplevelser der finnes heldigvis i minnet.
Endelig ventet Fiji og god mat, barer og omgivelser mer etter min smak. Vi hadde reservert rom på Aquarius, som vi hadde forlatt mitt i natten forrige gang, et rom med havutsikt og balkong.

Vi hadde forlatt Mauri og nå var det BULA som ventet (Hei, God dag, og en masse andre meninger). Første middag var en herlig kyllingrett med kokossaus og deilige grønnsaker til og Fiji Bitter, et godt øl.
Første dag dro vi til Nadi (storbyen) og hadde masse å gjøre der.  Kjøpe nye skjorter (Bula-skjorter), postkort, ny klokke (min stoppet i Tarawa), b-vitaminer (det er Apotek her) .  Gjensyn med flere steder fra 2005 da vi sist var her. Det ble sagt BULA her og der og overalt. Mange som ville gjøre buisness med oss, vi ble rent svimle av alle henvendelser og forespørsler.
Vi har vært på en dagutflukt til Malololailai.

- Har nettopp lest nyheter hjemmefra og er rystet over hva vi ser og leser.  Vi har nok vært altfor blåøyde hjemme, ting kan skje overalt.

Vi forlater nå Fiji og vil komme med mer fra Tonga.

Flyplasssen i Kiribati

Båtutflukt i Mamanucas, Fiji

Slanger meg på dekk

av Tore

Den andre dagen på Abemama startet med soloppgangen. Jeg kom litt sent opp så jeg fikk ikke helt morgenrøden, men selve soloppgangen fikk jeg. Så fulgte et morgenbad for min del, kaldt! Og dagen før da det var så varmt! Dette før dusjing med store frosker og barbering på feltmanéer. Frokosten var ikke bra, toast eller om det var French toast og bønner i tomatsaus! Jeg tok heller cornflakes og Weet-Bix, begge med vann. Ferdig ca. 8. Trucken som skulle ta oss med på dagens sightseeing skulle ikke komme før 10! Jeg satt bl.a. i døråpningen på kiakia'en (hytta med stråtak, på pæler, men med vegger selv om de var luftige). Merkelig nok kom trucken til rett tid!! Kiribati Time er ikke lett å forstå. Muligens var den så presis siden vi skulle ha en kongssønn som guide, vi hentet nemlig H.K.H. Prins Don av Abemama i hans residens.

Vi kjørte sørover, forbi landsby etter landsby hvor de tørket kopra. Samtalen gikk greit. H.K.H. var en meget fin person, slik kongelige i Sydhavet vanligvis er. Han hadde t.o.m. den kongelige mage, en kulemage ervervet gjennom å spise skilpaddekjøtt. Kongefamilien på Abemama pleide å gifte seg "nordover", det var nemlig ingen kgl. på atollene lenger sør. Vi kjørte helt til Broken bridge, da kunne vi ikke komme lenger. Jeg badet i det herlige turkise vann. OE hadde ikke med badetøy. Deilig! Kunne endelig svømme uhindret, tidligere hadde alle bad foregått på grunna og det hadde vært vanskelig å svømme. Kjølig!

Deretter kjørte vi nordover. Stoppet ved et shrine eller åndested. Vi slapp å ofre tobakk (eller sigaretter). 3 tobakkstykker var vanlig før. Dette ville kostet over 50 kr. Neste stopp var de gamle kongegravene. Interessant, men ikke stort å se. Ingen turde restaurere gravene av frykt for åndenes vrede. Det vanlige er å gjøre denne turen på fredagen og så dra ut i båt over lagunen til Bike på lørdagen, men vi hadde jo ikke fått anmeldt vår ankomst, bl.a. fordi turistkontoret hadde stengt hele uken p.g.a. Independence Day. Vi måtte nøye oss med å se over til Bike, som er en motu, øy i kransen av øyer rundt lagunen. Det var nå langgrunt med lys, brun sand mot den turkise lagunen langt der ute.

Sightseeingen fortsatte. Nord for det administrative senteret, Kariatebike, lå den tyranniske kong Tem Binokas grav. En sementklump. Også her gjaldt det samme at folk ikke turde restaurere graven. Prinsen fortalte at det tidligere hadde stått et tak over, men dette var nå ramlet ned. Barn stimlet rundt meg da jeg studerte graven. De var ikke redde for ånder, de klatret rundt på graven. Jeg la merke til at det lå noen matrester og tomme ølbokser på graven. Offergaver?

Like ved lå Robert Louis Stevenson site. Han bodde her med sin familie i noen måneder i 1889, på Binokas tid. Denne er portrettert i 'In the South Sea'. Kun én sten var igjen av Stevensons sted! Sementplattformen rundt var nyere. Klokken var 12. Vi hadde gjort alle Abemamas severdigheter på 2 timer. De var ikke særlig imponerende. Det er forå se hvordan sydhavet var i gamle dager at man må dra hit, og for naturen, dvs. badelivet bl.a.

Stoppet i Kariatebike for å kjøpe kalde cola i Wesley's store. Den beste colaen jeg har drukket siden den jeg svelget ned etter å ha besteget Galdøpiggen en gang. Kariatebike er ikke den største landsbyen på atollen, men ei heller kongefamilien bor lenger i denne.

Truckføreren fikk 50A$ for drøyt 2 timers kjøring! 250 kr. Lunchen var rester fra frokosten lagd om til sandwicher, corn beef av den billige typen mellom. Jeg tok en kokosnøtt, drakk kokosvannet og spiste kjøttet. Heldigvis lærte vi å åpne kokosnøtter på Mogmog eller Arno i fjor.

På ettermiddagen dro vi og badet i passasjen ved broa/causewayen. Alle stedets ungdommer var her. De hoppet og stupte, lagde kolbøtter og viste seg frem for oss. Vi var blitt invitert av prinsen til å stikke innom senere. Vi visste ikke om det betød at vi skulle drikke te eller lign. Eller bare benytte kongefamiliens eiendom. De hadde øyas beste beliggenhet ved denne passasjen. Friskt havvann kom inn fra åpningen i revet. Vi tolket det til å være det siste, men slo av noen ord og nikket til medlemmer av kongefamilien fra tid til annen. Popmusikk dundret ut fra eiendommen. Ingen palassvakter eller lignende så ut til å finnes. Vannet var friskt, og vi fant koraller som vi snorklet ved. Det var stri strøm, så vi gled forbi korallene.

Etterpå gikk vi til Kariatebike, over broen. Vår tid var kommet, vårt livs øyeblikk av FAME. Alle ville hilse på oss. Mauri, mauri sa vi , til høyre og venstre. Ungdommer som ellers er blaserte kappedes om å få et nikk fra oss. Vi drakk solnedgangste ved Abemamalagunen mens palmer lutet seg ut i sjøen og lokal rom gled ned.

Det var mørkt når vi nådde campen, eller hotellet som de kalte det. Jeg var litt skeptisk ved middagen, noen rare kjøttboller. OE syntes det smakte kylling. Salte var de. Etterpå fikk vi vite at det var bonefish!

Om kvelden/natten nøt vi fullmånen, selv om det ikke var like fint denne kvelden. 3 fiskere kom og fisket med lys. De hadde også en lang fiskefelle av stein her.

For å bedre luftgjennomstrømningen i kiakia'en løftet vi noen flettede lemmer. Dette skulle bli skjebnesvangert. Om natten våknet jeg av at det regnet på bena mine! Så ble det mer og mer. Vi måtte flytte sekker. Jeg slo opp en paraply inne i hytta for å få beskyttelse innenfra. Så begynte det å dryppe gjennom taket! Heldigvis ga regnet seg, men madrassen min var våt nederst. Klokken var 5.

Opp 10 på 6 til en flott soloppgang, dvs. morgenrøde. Mørkt, knallorange hvor solen senere skulle komme! Det lysnet mer og mer, flotte gulorange farger, sjøen ble gylden. Bølgene slo uopphørlig mot revet og rullet mot strand... Dette var ocean side. 

Neste dag, søndag, var det ikke tid til å gå i kirken for vi måtte av gårde 11. Pannekaker til frokost, en bedring, selv om noen var fylt med fisk. Etter å ha besett Chevalier college dro vi 10.40! Ved "flyplassen" 11.10, 3 timer før avgang på en flyplass som var et skur til innsjekking og en maneaba til venterom. Attpåtil måtte vi betale 20A$ (100 kr.) i Airport tax!! Stekvarmt. Eneste lyspunkt var at en familie som bodde ved flystripa solgte kokosnøtter. Etter 3 varme timer kunne vi vinke farvel til Land of Moonlight, atollens tynne C eller halvmåne forsvant fort bak det lille, gamle flyets sølvkropp!

Kong Binokas grav, med barn og - offergaver?

Tore og H.K.H.Prins Don av Abemama

Tore i kiakia'en